Rikspodden

by Riksmålsforbundet

Language Learning Society & Culture

Season 4

Biskop Erik Varden: – Ordfattigdom er blitt et folkehelseproblem

– Det vi kan sette ord på, har mindre sjanse til å overvelde oss enn det man opplever som uforklarlig, grått og formløst. Derfor er språk og lesning så viktig, sier Erik Varden, katolsk biskop av Trondheim, i denne samtalen med Stig Fossum om blant annet psykisk helse. Varden mener at det er bekymringsfullt at språkbruken blir stadig mer ordfattig, at den offentlige samtalen blir begrenset og henfaller til floskler. – Vi mister evnen til å nyansere. Det jeg tror på, er å forklare og oppklare, ikke forenkle.

Kristin Flood om lærdommen i klassiske mesterverk

Hva kan et 700 år gammelt diktverk fra Italia lære oss mennesker i dag? Kristin Flood har gjenfortalt på norsk Inferno av Dante, en del av eposet Den guddommelige komedie som fikk stor betydning for utviklingen av det italienske skriftspråket. – Det er et fascinerende verk, ikke bare som en spennende fortelling, men som en symbolhistorie. For meg har det viktige vært å gjenfinne den visdommen som handler om det tidløse menneske, om vekst, bevisstgjøring og innsikt, sier journalist, forfatter og kurs- og reiseleder Kristin Flood i samtalen med Stig Fossum. Gjennom bøker og kurs har hun formidlet kunnskap om selvutvikling, og hun er levende opptatt av klassisk kunst og kultur. – Hva annet kan man være etter å ha bodd 30 år i Venezia?

Møt TV-prisvinner Pernille Sørensen, en selverklært språknerd

– Det er litt uvant å bli tatt seriøst. Jeg tror ikke jeg har fått noen ordentlig pris før, jeg har bare fått komipriser og sånn, sier Pernille Sørensen om Riksmålsforbundets TV-pris. I denne samtalen med programleder Agnes Moxnes forteller den munnrappe komikeren om forholdet hun har til sitt viktigste arbeidsverktøy – språket. Det er mangt som skal klaffe for å fremkalle latteren, fra ordvalg og treffende formuleringer til timing og stemmebruk. – Vi vet for eksempel at ord med dobbel konsonant er morsommere enn ord med enkel konsonant. Krakk er morsommere enn stol, sier Sørensen.

Et navn skal gi identitet til et helt liv

Hvorfor fikk du det fornavnet du fikk? Hvor kommer navnene fra? Vil dagens ti på topp-navn en gang bli gammeldagse? Dette er spørsmål som opptar Kjetil Bergman Olsson så sterkt at han har skrevet en stor og interessant bok om temaet: Navn i Norge: Alt om hva vi heter – og hvorfor. Navneinteressen startet med eget navn, og ledet forfatteren inn i statistikk, etymologi og navnehistorie. I denne samtalen med Åsfrid Hegdal kommer han ikke til å fortelle om alle de 142 926 unike fornavnene som finnes i Norge. Men han kommer til å fortelle om noen av dem, og reflektere rundt valg av navn, trender, og hvordan navnet gir identitet til et helt liv fordi det gjentas i det uendelige, hele livet, helt til det står på en gravstøtte.

Season 3

Bibeloversetter Kjell Arild Pollestad: Tro mot grunntekstenes poesi og billedspråk

Kjell Arild Pollestad var så lite begeistret for bibeloversettelsen fra 2011 at han like godt oversatte hele Bibelen selv. Fem år tok oppgaven for den kjente forfatteren, oversetteren og tidligere pateren. Pollestad ønsker ikke at Bibelen skal ha «tilnærmet samme språk som det man leser i avisen», men ivareta grunntekstenes poesi og dramatikk. Han vil heller ha «alle mine livs dager» enn «hele mitt liv». – Bibelen er et litterært verk med et meget spesielt språk, og minst en tredjedel er ren poesi. 2011-utgaven blir ofte så prosaisk. I Klagesangen blir for eksempel «alle Jerusalems jomfruer» til «jentene i Jerusalem». Og slik er det hele veien. Mitt mål var å lage et bibelspråk mye nærmere det hebraiske bibelspråket. De gamle jøder hadde sans for det sakrale språk, sier Pollestad i samtale med Stig Fossum om sin nye bibeloversettelse på Forlaget Press. Inspirasjon til arbeidet fikk Pollestad vel å merke i en riksmålsinstitusjon, nemlig Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, som oppmuntret ham til å gå i gang med krafttaket.

Kristin Fridtun og Agnes Moxnes om å irritere seg over språkfeil

Som språkforsker og forfatter ble Kristin Fridtun nysgjerrig på temaet, og resultatet ble en humørfylt akademisk analyse i boken «Kunsten å irritera seg over språkfeil». Underveis var det ikke småtterier hun fant, for de mest irritable kunne melde om både frysninger, brekninger spasmer, åndenød og hudplager ved synet av skrivefeil. Noen finner lindring i å klage i iltre innlegg, men iblant slår det tilbake. – Det er en lov som sier at alle tekster som handler om rettskrivning, vil ha minst én skrivefeil. Slik ser en ofte i diskusjonstrådene om språk, at når noen skal arrestere andre, så er det språkfeil i eget innlegg, forteller Fridtun.

Etymolog med fortellerglede: Yann de Caprona om ordenes opprinnelse

Boken hans har nesten 2000 sider, veier 2,5 kilo og er trykt i 70 000 eksemplarer. Og hva handler salgssuksessen om? Jo, etymologi – læren om ordenes opphav!Forfatteren har ikke engang norsk som sitt morsmål. – Jeg var den første til å bli forbauset, ler de Caprona da han forteller om hvordan det var å se «Norsk etymologisk ordbok» på bestselgerlisten. Han trekker frem flere årsaker til at boken ble en suksess. – Jeg ville komme med noe nytt. Derfor ble ordboken tematisk ordnet, og jeg fikk med mer om kulturhistorie og ordenes forbindelse til andre språk. Jeg syntes det ville være kjedelig å skrive en tradisjonell a til å-ordbok, forteller de Caprona (t.h. på bildet) i samtalen med Knut Lindh. Han tror at bokens suksess også skyldes nordmenns sterke språkinteresse, som henger sammen med språkmangfoldet vårt. – Men jeg har ikke fanget opp norske dialektforskjeller i boken. Jeg har konsentrert meg om slektskapet til andre språk, sier etymologen. Blant de mange ordene han tar opp, omtaler han et av dem som en etymologisk delikatesse og et prakteksempel: kalkun. Hvorfor? Hør episoden!

Knut Reiersrud møter Agnes Moxnes

Slik Obelix falt i trollmannens styrkedrikkgryte som liten, ble musiker Knut Reiersrud som 10-åring fullstendig oppslukt av bluesen. Og slik forklarer vinneren av årets lytterpris fra Riksmålsforbundet hvordan han utviklet musikkunnskapene han har øst av i NRK-programmet BluesAsylet, tidligere i tospann med navnebror Knut Borge. – Jeg ble så veldig opptatt av bluesen. Ikke bare fordi jeg likte den, men fordi jeg mente det var den eneste rettferdige musikken, sier Reiersrud. – Dette var musikken til de undertrykte. Jeg syntes veldig synd på først indianerne, og så oppdaget jeg at også slavene hadde hatt det fælt. Jeg var jo bare ti år, så jeg hadde ideologisk ballast fra da til å gå veldig dypt inn i det. Resultatet ble flere tiår som «en stor musikalsk formidler som mestrer både språk og fortellerteknikk», ifølge lytterprisjuryen.

Christine Calvert: Tekstdoktor som brenner for språkhjelp

Christine Calvert er forfatter, norsklærer for journaliststudenter, skrivekursleder og det hun selv kaller «tekstdoktor». Hun brenner for å hjelpe andre til å skrive bedre. – Jeg husker godt hvordan det var å ikke kunne snakke og skrive norsk, forteller Calvert. Som barn flyttet hun fra USA til Norge og begynte i 5. klasse. – Over natten gikk jeg fra å være veldig språkkompetent og lese voksenbøker, til å måtte lese utrolig kjedelige barnebøker for å lære norsk. Denne følelsen av å ikke beherske språket har gitt meg stor sympati for folk som synes språk er vanskelig, sier Calvert. Hør noen av hennes språkråd og skrivetips i denne samtalen med programleder Ann-Rita Baade.

Season 2

Årets gullpenn til felts mot «norwenglish»: Halvor Hegtun i samtale med Annette Groth

En støl turgåer er helt destroyed i legsa. En rapper hadde issues da han var kid. I akademia pynter man seg med engelske navn som Oslo Science City og OsloMet. Butikkene har ikke salg, der er det «sale» overalt. Men i Rikspoddens studio har Halvor Hegtun og Annette Groth funnet hverandre i en felles kjepphest: Stå imot engelsk språkinfiltrering! – Brottsjøer av engelsk skyller inn i det norske språk, sier Halvor Hegtun, årets vinner av Riksmålsforbundets gullpenn. Men han håper på en motbølge og bevisstgjøring. – Bruk det norske ordforrådet i hele sin bredde!

3 of 4