Å Entelios-pod’en | Podcast en RSS.com

Å Entelios-pod’en

Å Entelios-pod’en

por Å Entelios

Negocios Tecnología

Temporada 3

Strømprisene blir mer volatile uavhengig av Hormuz

Katinka Bogaaard gründet og leder i dag Volt Power Analytics. Hun mener den uavklarte situasjonen rundt Hormuz-stredet ikke er den viktigste faktoren for hvor høye strømprisene blir kommende høst og vinter. - Volatiliteten kommer til å øke inn mot 2030 frem til man får mer fornybar energi inn i miksen. Våre analyser viser nå høyere priser inn mot høst og vinter i år i alle prisområdene sammenlignet med i fjor. Sol- og vindforhold og ikke minst vannfyllingsgrad påvirker prisen på strøm mer enn hvor mye gass som blir transportert gjennom Hormuz-stredet. En tørr sommer med stort konsum på kontinentet vil gi enda høyere priser, sier Bogaard. Det kanskje vanskeligste spørsmålet å svare på, er om bedriftene skal binde strømprisene eller vente. Prisene kan falle som følge av en mer forutsigbar situasjon knyttet til transport av gass i Hormuz-stredet. Men det motsatte kan også skje. Hør mer om hva som påvirker strømprisene fremover og hvilke råd Bogaard gir til bedrifter som søker økt forutsigbarhet i et stadig mer volatilt kraftmarked.

Kraft-topper: Slik skal vi sikre nok kraft og nett

I denne episoden avslører tre sentrale størrelser i norsk kraftsektor og næringsliv hva de mener skal til for at Norge unngår et varslet kraftunderskudd om noen år. Lytt til hva energiminister Terje Aasland, konserndirektør i Å Energi og styreleder i Fornybar Norge Steffen Syvertsen og adm. direktør Ole Erik Almlid i NHO mener er de største utfordringene og ikke minst hvordan disse bør løses. - Vi har verdens beste utgangspunkt for å lykkes. Det er ingen andre land i verden som har et kraftoverskudd av fornybar kraft og et så velutviklet nett som vi har. Men det knirker og knaker både i det norske, nordiske og europeiske kraftsystemet. I tillegg har vi fått inn masse nye forbrukere som bruker kraften sin på en helt annen måte. Da hjelper det ikke at vi har et stort kraftoverskudd i nord når kraftbehovet er stort i sør-Norge. Kanskje vi burde inngått samarbeid med Sverige og transportert ned kraften via deres nett, foreslår Syvertsen blant annet.

NHO-Dørum: Usikkerhet er gift for investeringsbeslutningene

Øystein Dørum, NHO’s smått legendariske sjeføkonom, gjester podkasten med en skarp analyse av hvordan krig, handelshindre og global uro treffer norsk næringsliv. Hvorfor holder markedet seg relativt rolig – foreløpig? Og hva skjer hvis energiinfrastrukturen rammes hardere? Dørum advarer om et scenario der spillereglene raskt kan endres, med store konsekvenser for investeringer og det grønne skiftet. Ikke gå glipp av et avsnitt som kobler storpolitikk til beslutningene som tas akkurat nå.

NHO-sjefen: - Lokaldemokratiet fungerer ikke i vindkraftspørsmål

Adm. direktør Ole Erik Almlid er bekymret over at Norge styrer mot et kraftunderskudd. - Økt vindkraftproduksjon er den raskeste måten å produsere mer kraft på. Fordi kommunene har vetorett i vindkraftspørsmål, kommer aktivister inn i lokalsamfunnet og nærmest overtar partiene og tvinger frem et «nei». Lokaldemokratiet fungerer ikke på disse områdene i dag, og det er det mange kommuner som sliter med. Både ordførere og andre forteller oss at dette er feil, og vi forstår at det er krevende for lokalpolitikerne å stå i disse debattene. Rikspolitikerne må engasjere seg mye tydeligere, og så må byråkratiet jobbe mye raskere, sier Almlid. Almlid foreslår også to haste-tiltak for å øke tempoet i vindkraftutbyggingen. - På kort sikt ville jeg innført utredningsplikt. Da kan ikke kommunene si «nei» før de faktisk har sett på mulighetene vindkraftutbygging gir kommunen. I tillegg bør kommuner som sier «ja» få en inntekt fra det øyeblikk beslutningen er tatt. Det løser ikke den store utfordringen, men vil bidra til å øke kraftproduksjonen inn mot 2030 og 2035. Vi trenger verken mer markedsregulering eller subsidier. Næringslivet trenger langsiktige og forutsigbare rammevilkår som de kan legge planer og investere på over tid, sier NHO-sjefen.

Kraftforvalter: - Iran-krigen vil gi høyere strømpriser

Hvordan påvirkes strømprisene når et fat Nordsjøolje handles til nesten 120 dollar og gassprisen stiger med 30 prosent på én dag? Glenn Qvam Håkonsen som er ansvarlig for egenhandel i Å Entelios - og dermed en av de som forvalter mest kraft i Norge og Norden - sier at været fremdeles betyr mer for strømprisutviklingen enn krigen i Iran. Men prisene er på vei opp. - Her hjemme har vi hatt en rekordtørr vinter særlig på sør- og østlandet, og fyllingsgraden i vannmagasinene er lav. Det gjør at prisene særlig i No2 knyttes opp mot kontinentet. I Tyskland ser vi rekordtidlige 0-priser midt på dagen som følge av mye uregulerbar kraftproduksjon, men straks den faller ut så stiger prisene betydelig innenfor døgnet. I tillegg er gasslagrene i Europa lave etter en kald vinter, og det gjør markedene ekstra følsomme akkurat nå. Vi venter høyere priser gjennom sommeren enn vi er vant til, og ser at dette også begynner å smitte noe over på 2027-prisene, sier Qvam Håkonsen. Han sier også at kraftmarkedet nok vil klare å håndtere en eskalering av konflikten. Usikkerhetsmomentet er om flere hendelser inntreffer samtidig. Det reagerer kraftmarkedet ekstremt på, noe man så sommeren 2022. Da var sommeren både veldig varm og tørr, hvilket førte til utfordringer for fransk kjernekraftproduksjon.

Ekspert: Sverige kan øke kapasiteten i nettet med 40 prosent

Sverige rigger seg nå for en fremtid der alt fra tungindustri og gruvedrift til lastebilflåten skal elektrifiseres. Men hvordan går det egentlig når et helt land skal kobles til stikkontakten samtidig? Er strømnettet klart, har man nok batterier - og hva kan vi i Norge lære av den offensive svenske satsingen? Johanna Lakso er adm. direktør i Power Circle, en svensk interesseorganisasjon som er selve navet i elektrifiseringsprosessen. Ifølge Lakso kan man øke kapasiteten i det svenske nettet med 20-40 prosent uten å grave ned en eneste meter med ny kabel. - Sveriges økende andel elbiler åpner nye muligheter for fleksibilitetsløsninger både mellom kjøretøyet og nettet og mellom kjøretøyet og boligen til bileieren. Vi ser også på modeller hvor nabolag går sammen om å danne mindre energifellesskap med fleksibilitetsløsninger, sier Lakso.

Statnett-direktør: Nå bygger vi 4-felts motorvei i store deler av landet

I denne episoden møter vi Martine Moe Winsnes, direktør kraft hav og land i Statnett. I selskapets nye Systemutviklingsplan fremgår det at man skal investere hele 150-200 milliarder kroner i nettet de neste 10 årene. Målet er sikrere og mer effektiv drift av kraftsystemet, økt kapasitet til forbruk og produksjon samt likere priser. I tillegg har beredskaps- og sikkerhetsdimensjonen fått større fokus og høyere prioritet. - Både Norge og nabolandene har beredskap høyt på agendaen, særlig i lys av hvordan Russland bomber energiinfrastrukturen i Ukraina. En viktig del av vår nye plan er derfor å få en enda bedre reparasjonsberedskap enten det skyldes villede handlinger eller været. For strøm er helt avgjørende for å holde samfunnet i gang, enten det dreier seg om å betale for varer, telekom, å åpne døren til huset vårt eller hvis vi skulle havne i en krigslignende situasjon, sier Winsnes.

Fornybar-sjef: - Vi må være en energinasjon de neste 100 årene også

Viseadm. direktør Bård Standal i Fornybar Norge sier innføringen av Norgespris nok har roet ned en del av bekymringen hos «vanlige folk», for dette ble litt for mye. Det håper han resulterer i roligere og mer avbalanserte diskusjoner i kommunene om utbygging av vindkraft. - Vi har en veldig rar diskusjon i Norge om bygging av mer kraftproduksjon, kabler og forholdet til EU. Det vi ikke helt tar innover oss er at den enorme byggingen av kraft som nå er nødvendig i EU delvis skyldes at Europa importerer olje og gass. Hvis ikke Europa bygger ut enormt mye elektrisk kraft, fortsetter man å være avhengig av arabisk olje og russisk gass. I dette bildet spiller Norge en stor rolle som leverandør, og det ligger store verdier i å være en god og stabil leverandør, sier Standal. - Vi må innse at vi er en del av et stort europeisk system. Alle naboene våre er med, og selv Sveits inngår avtaler og ønsker å være en del av dette store, integrerte systemet. Det er ikke mulig å være et bittelite land som står utenfor. Norge har vært en energinasjon i 100 år, og vi må sørge for å være det de neste 100 årene også. Det har Europa behov for, sier Standal.

Fornybar-topp: - Vi må «make datasentre great again»

Energiåret 2025 ble nok et innholdsrikt år. Kapasitetsutfordringer i nettet, ingen nye vindturbiner og laber interesse for havvind-prosjekter er bare noe av det sompreget kraft-debattene. I tillegg fikk datasentre mye tyn i fjor. Men er de egentlig problemet? I 2025 økte strømforbruket i norske datasentre med 70 prosent. Likevel mener Bård Standal, viseadm. direktør i Fornybar Norge, at vi ser på utfordringen gjennom feil briller. Standal er tydelig: Vi har ikke et forbruksproblem, vi har et tempo-problem. - De som vil etablere industri i Norge har høy betalingsvilje, men dårlig tid. Drøyer det for lenge, forsvinner arbeidsplassene til Sverige eller Danmark. Sentralt her er flaskehalsen i nettet. Hvorfor går utbygging av nett og tilkobling så sent at vi potensielt kveler ny industri? Dette handler om så mye mer enn lagring og krypto, dette erfundamentet for fremtidens industri, sier Standal. Norge er perfekt posisjonert for å produsere mer fornybar kraft, men står vi i fare for å skusle bort forspranget vårt blant annet basert på det som ikke skjedde i 2025?

Temporada 2

Professor: - Etterspørselen etter strøm eksploderer

Stikker datasentrene avgårde med kraften? Skal Norge være et datasenter-paradis? Pr.november er 79 datasentrene registrert i Norge. I tillegg står 96 i nettkø. Store datasentre utgjør nær 44 prosent av alle prosjekter som venter i strømkøen, ifølge Statnett. De planlagte nye datasentrene representerer 1,5 ganger det samlede strømforbruket til norske privatkunder. - KI er en viktig driver for veksten i denne nye kraftkrevende industrien. Men hva gjør fremveksten av sentere med kraftsystemet vårt, hvilke næringer blir prioritert, hvem sitter igjen med verdiskapingen og hvem tar kostnaden? Summen av dette er en stor samfunnsendring, og vi trenger en diskusjon i Norge om den teknologiske utviklingen og konsekvenser vi nå ser konturene av også her i Norge. I verste fall kan vi bli en strøm- og arealplattform som først og fremst bidrar til andres verdiskaping, sier professor Tomas Moe Skjølsvold ved NTNU.

1 de 4